Mens Chile feirer 200-års jubileum for frigjøringen fra spanjolene, mener mapuche-folket de ikke har noe å feire, derimot en hel del å kjempe for. De krever retten til jord og selvbestemmelse, og slutt på bruken av Pinochédiktaturets terrorlover mot aktivister. 32 fengslede mapuche- indianere går mot 70 dager i sultestreik. Victor Ancalaf Llaupe, krever at norske myndigheter respekterer urfolkenes rettigheter i Chile.

Mapuchelederen Victor Ancalaf Llaupe har i sommer reist Europa rundt for å informere om mapuche-folkets kamp i Chile: For jord, bevaring av naturen, selvbestemmelsesrett over egen framtid og utvikling, samt slutt på fengslinger og militarisering som middel for å undertrykke mapuchenes protester. Samtidig lader det offisielle Chile opp til feiring av 200 års uavhengigheten den 18. september. En feiring med bismak for mange chilenere.

Av en total befolkning i Chile på 17 millioner, regnes omkring 600 000 for å tilhøre mapuche-folket, Chiles største urfolk. De befinner seg i hovedsak i sentral- og sør-Chile, samt i hovedstaden Santiago og føler seg fortsatt undertrykka og ekskluderte- 200 år etter frigjøringa fra spanjolene.

Dobbeltmoral fra norske og chilenske myndigheter

Norge har omkring 50 selskaper som opererer i Chile, blant annet SN Power som ligger i konflikt med deler av mapuche-folket, som ikke ønsker deres vannkraftprosjekter på sine territorier, og Marine Harvest som beskyldes for å ha ødelagt chilensk lakseindustri. Ancalaf Llaupe krever at norske myndigheter og nordmenn tenker seg om og tar ansvar, for miljøet og for urfolks rettigheter, også i utlandet. Han mener Norge fremmer urfolks rettigheter, for så å bryte dem i andre land.

- Den chilenske ratifiseringa (2008) av ILO-konvensjonen 169 om urfolk og stammefolks rettigheter i selvstendige stater, er bare et spill for galleriet hevder Ancalaf Llaupe, som mener fint lite har endret seg i positiv retning for urfolkene i Chile som følge av denne:

-Men konvensjonen er alikevel et viktig redskap som vi kan slå i bordet med for å kreve våre rettigheter.

Deler av mapuche-folket ligger i konflikt med myndighetene, og krever retten til jord, oppfyllelse av rettighetene som følger ILO- konvensjonen 169, samt dialog i stedet for maktbruk mot aktivister. - Myndighetene gir tvetydige signaler, de snakker utad om dialog og respekt, mens innad militariseres urfolkenes territorier og aktivister fengsles, sier Ancalaf Llaupe. Han mener myndighetene beskytter de utenlandske selskapenes interesser på bekostning av den chilenske sivilbefolkningens.

Ønsker norsk solidaritet, ikke norske næringsinteresser

SN Power (Statskraft og Norfund Power Invest AS) har i flere år ligget i konflikt med deler av mapuche-folket som ikke ønsker deres vannkraftprosjekter på sine områder. De ønsker derimot å fortsette sine egne småskalaprosjekter med økoturisme. De ønsker utvikling på egne premisser, slik at de kan ta vare på naturen og sine rettigheter som urfolk. Ancalaf Llaupe sier at:

-Vi fordømmer SN Power og de norske myndigheters holdning. På den ene siden er Norge foregangsland i forhold til urfolks rettigheter, på den andre lar de egne selskaper operere fritt i andre land. Vi krever at de respekterer urfolkenes rettigheter på samme måte i Chile som i Norge.

Ancalaf Llaupe sier videre at det er den inhumane kapitalistiske konsumismen som har ført til den miljøkrisa vi ser i dag og at de såkalte siviliserte og moderne landene i vest opptrer uhyre respektløst overfor Moder Jord. Urfolkene derimot har tradisjoner for å ta vare på naturen på en bærekraftig og respektfull måte. Ancalaf uttaler at mapuche-folket ønsker norsk solidaritet, ikke norske næringsinteresser, velkommen.

Terrorlov og militærdomstol mot sivile

De 34 mennene som er fengsla og nå har sultestreika i 67 dager[1] sier de krever respekt for mapuchenes rettigheter, rettferdig rettergang, oppheving av terrorlovene fra Pinochés tid og slutt på å prosedere sivile for militærdomstoler.

Victor Ancalaf Llaupe satt selv fem år i høyrisikofengsel, dømt for terrorhandling, i følge ham selv en urettmessig dom på grunn av hans aktivisme for mapuche-folkets rettigheter.

Chile benytter fortsatt såkalte terrorlover som ble innførte under militærdiktaturet til Augusto Pinoché (1973- 1990) og en rekke mapuche-indianere er anklaga under disse. Det benyttes også militærdomstoler for å dømme i saker mot sivile. Ancalaf uttaler at president Piñera fortsetter å styre militærdiktaturets folkeundertrykkende apparat med militarisering og forfølging, og at:

-Det er ikke Mapuche-folket som står for terroren her, men militæret, paramilitære grupper og etterretningstjenesten.

De sultestreikende mapuche-indianerne er alle anklaga for terrorhandlinger og risikerer dommer på opptil 100 år i høyrisikofengsel. De er alle arresterte i forbindelse med jordokkupasjoner. Mapuche-folket har ved flere anledninger okkupert jord de mener de urettmessig har blitt fratatt de siste 500 årene.

Å anklages under terrorlovene betyr innskrenka rettigheter for den anklagede, samt utvida rettigheter for myndighetene. Det tillates blant annet bruk av anonyme vitner og preventiv fengsling på ubestemt tid. FNs Menneskerettighetsråd har ved flere anledninger oppfordra Chile til å avvikle bruken av disse lovene mot mapuche-grupper som demonstrerer mot myndighetene.

Helsesituasjonen til de sultestreikende betegnes som kritisk, men i følge Ancalaf er de innstilte på å fortsette, selv om det kan koste dem livet. Flere organisasjoner har begynt å faste i solidaritet med de sultestreikende mapuche-fangene.

Chilensk mediesensur og støtte fra Europaparlamentet

Mens norske og chilenske medier er opptatte av de innestengte gruvearbeiderne, skrives det lite eller ingenting om de 34 mapuche-indianerne som har sultestreika i nærmere 70 dager i chilenske fengsler. Ancalaf håper på støtte fra det norske folk og fra Sametinget.

Mapuche-lederen Pedro Antimilla, som besøkte Norge i 2007 ba Sametinget om hjelp til å stoppe norske vannkraftplaner i Chile[2], og fikk støtte av tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, mens nåværende president Egil Olli uttalte seg mer nølende og stilte spørsmål ved hvor mye Sametinget skal engasjere seg i utenrikssaker[3].

I chilensk presse er nyheten om de sultestreikende og deres krav vært fraværende helt til de siste dagene, i følge Maria Esperidion i den norske Komité for mapuchenes rettigheter. Det har foregått selvsensur i chilenske medier om denne saken, uttaler Esperidion.

I Chile og Argentina har mange sektorer vist sin støtte til mapuchene, deriblant skuespillere, kongressmedlemmer, organisasjoner og kunstnere. I Oslo har det vært en rekke demonstrasjoner foran Stortinget og Chiles ambassade. Maria Esperidion oppfordrer organisasjoner og enkeltpersoner til å vise sin solidaritet med mapuchenes kamp i Chile.

38 kongressmedlemmer av Europaparlamentet har nå sendt et åpent brev til chilenske myndigheter[4] hvor de uttrykker bekymring for de sultestreikende mapuchenes situasjon, samt at de er enige i FNs Menneskerettighetskomités uttalelse om at man ikke kan dømme som terrorister de som deltar under sivile protestaksjoner. De uttaler at de anser sultestreiken for å være et desperat skrik om oppmerksomhet rundt den uholdbare og rettsstridige menneskerettighetssituasjonen.

- Absurd feiring

Konflikter om jordrettigheter mellom mapuche-grupper og staten har de siste årene ført til en rekke voldelige sammenstøt hvor liv har gått tapt.

Victor Ancalaf Llaupe forteller at det chilenske politiet nylig har myrdet seks ubevæpna mapucheindianere med skudd mot ryggen, og at det også forekommer mishandling av barn, kvinner og gamle.

Mapuche-folket har kjempa i over 500 år, først mot spanjolene, så mot de spanske etterkommerne som siden har sittet med makta i Chile. Ancalaf sier at uavhengig av hvem som har styrt Chile, har mapuchenes rettigheter blitt systematisk brutt og at:
- 200-årsmarkeringen for Chiles frigjøring fra spanjolene er en absurd markering av undertrykkelse av mapuchefolket, og av folkemord.

----------------------------------------------------------------------

[1] Unntatt to av de 34 som sluttet seg til sultestreiken for 10 dager siden

[2] Nrk 12.12.2007

[3] Nrk 14.12.2007

[4] Datert september 2010

Av Renate Skarstad for Gáldu