Av Hadi K. Lile

Mapuche-folket var en gang en stor nasjon som regjerte over store deler av det som i dag er Chile. Da spanjolene kom ga mapuchene seg ikke uten væpnet kamp og fikk til slutt mer eller mindre være i fred innenfor den spanske kolonien. Men da Chile ble en egen stat startet regjeringen en ny kamp mot mapuche-folket. Hæren nedkjempet etter hvert motstanden og mapuchene ble til slutt delt opp i små reservater. De ble tildelt en mikroskopisk del av landressursene som de hadde levd på og brukt i uminnelige tider.  

Mapuchene har i dag bare noen svært få og små landområder igjen som de kan benytte. Bruken av disse landområdene er av avgjørende betydning for deres kultur og levesett. Uten landområdene forsvinner den en gang så mektige nasjonen. I dag er lever mapuchene i den ytterste fattigdom og med minimale rettigheter i Chile. De er ikke anerkjent som urfolk, langt mindre som folk og blir betraktet som en mer eller mindre usivilisert befolkningsgruppe ute i distriktene.  

SN Power i Chile

SN Power ante ingenting om denne historien da de, gjennom partnerselskapet Trayenko, i en offentlig anbudskonkurranse vant retten til å kjøpe vannrettigheter i Coñaripe som er en del av kommunen Panguipulla i X regionen i Chile. Denne mangelen på kunnskap kan nå koste dem dyrt. Den chilenske stat kan ha solgt SN Power noe som de i utgangspunktet ikke eide eller hadde anledning til å selge. 

Chile har ikke ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, men må likevel ta hensyn til Konvensjonen for sivile og politiske rettigheters artikkel 1, art. 25 og art. 27, Barnekonvensjonens artikkel 30, FNs minoritetserklæring art. 1 og art. 2 og FNs verdenserklæring om urfolks rettigheter som blant annet slår fast at urfolk er folk på lik linje med alle andre folk med rett til selvbestemmelse. Jeg skal ikke gå inn på en juridisk analyse her om innholdet i alle disse rettighetene. Det er nok å si at det er sterke holdepunkter for at Chile ikke kunne selge vannrettighetene til SN Power uten å konsultere mapuchene i området.  

Det er altså mye som tyder på at det er den chilenske regjering som har gjort en feil i utgangspunktet, mens SN Power sitter igjen med katta i sekken. Dette er selskapets største investering utenlands. Kraftverket skal ha en totalverdi på over tre milliarder kroner.  

Dialog

På tirsdag hadde Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) i samarbeid med Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) arrangert et seminar om selskapets virksomhet i Chile. FIVAS la fram en rapport som kritiserte selskapet og tegnet et dystert bilde av situasjonen for mapuchene. Til stede var også Pedro Antimilla som er leder for mapuchene i Coñaripe og representanter for SN Power. SN Power prøver nå å appellere til mapuchene for å få i gang en dialog. Desto lengre dialogen trekker ut, desto mer penger taper selskapet. Men selskapet vet verken hvem de skal snakke med eller hvordan de skal gjøre det.  

Hvem skal de ha en dialog med?

Mette Ballovara fra NRK Sámi Radio tok blant andre ordet, og spurte SN Power om hvor bevisst de er sin rolle som kilde til splittelse og konflikt blant mapuchene.  

- Dette med hvem man skal forholde seg til er et svært vanlig problem i mange land i hele Latin-Amerika. Det fører ofte til at selskaper utnytter situasjonen fordi urfolkene ikke klarer å samle seg. De skriker ut om dialog, men unnskylder seg med at de ikke har noen å snakke med. Hvor bevisst er dere det moralske ansvaret? Hva gjør dere hvis det er stor splid i samfunnet? Hvordan skal dere passe på og ikke trykke på for hardt, spurte Ballovara.  

- Jeg har stor respekt for det. Det er klart vi har et ansvar der. Vi tar gjerne imot innspill. Vi vil gjerne vite hvordan vi skal komme i en dialog. Vi har to år igjen før det blir tatt noen avgjørelse om utbygging. Det kan godt hende at vi må avblåse prosjektet. Da vil vannrettighetene gå tilbake til regjeringen, forklarer Nils Huseby, som er visepresident i SN Power i Chile.  

Og det er nettopp her skoen trykker for indianerne. Selskapet vil ikke uten videre bare gi dem vannrettighetene, men vil levere dem tilbake til regjeringen og kreve pengene tilbake.  

Vil vise vei

Selskapets beste argument ovenfor mapuche-folket er at hvis de trekker seg ut vil noen andre som sannsynligvis er mye verre komme i stedet. Og til forskjell fra for eksempel Crew Minerals er SN Power et drømmeselskap. De stiller villig opp og spiller med åpne kort. Det bør kanskje ikke mapuche-folket undervurdere. Selskapet strekker seg relativt langt når de legger premissene for en dialog i urfolkenes hender.  

- Jeg er ydmyk overfor hvordan vi skal ha dialogen. Vi må ha den i forhold til de premissene som urfolkene ønsker, proklamerte Huseby.  

Nå har de lovet det. Nå må de holde løftet. Et bedre utgangspunkt for en dialog kunne mapuchene ikke fått. Og kanskje er det starten på et litt bedre liv etter århundrer med undertrykkelse?  

- Vårt premiss er at lokalbefolkningen skal være bedre stilt etter prosjektet enn før. Vi kommer uansett ikke til å bruke makt for å starte opp prosjektet, forsikrer Huseby.